Genetikk Picture

English Chinese Spain French Italian Dutch Norwegian Swedish Portuguese Taiwanese

Kromosomer

Kromosomene motsvarer hverandre to og to, slik at om det for eksempel finnes et gen for øyenfarge på det ene kromosomet i ett par, så finnes det også et gen for øyenfarge på tilsvarende plass, samme locus, på det andre kromosomet. Det er ikke nødvendigvis anlegg for en spesiell øyenfarge på begge kromosomene, men det kan være det. Gener med samme funksjoner kalles homologe.

Når en celle deler seg skjer det først en fordobling av antallet kromosomer gjennom at hver og en deler seg i lengden til to halvdeler. De to halvdelene sitter sammen på et bestemt sted som kalles centromeren. Deretter rader de seg opp i cellens midtplan og deler seg i to grupper, og hver gruppe flytter seg mot hver sin pol. Så dannes en cellevegg mellom de to dattercellene og prosessen kan begynne på nytt igjen. Denne typen celledeling kalles mitose. Ved mitose deler altså morcellen seg til to identiske datterceller, som begge har nøyaktig samme kromosomoppsett som morcellen.


Mitose:

Mitosis

Det finnes også en annen type celledeling: Reduksjonsdeling eller meiose. Ved meiose reduseres antallet kromosomer slik at dattercellene bare inneholder halvparten så mange kromosomer som morcellen, et kromosom fra hvert par (se fig 2). Disse cellene med enkelt kromosomoppsett kalles haploide (gresk: haploos = enkel). Cellene som har dobbelt oppsett av kromosomer, det vil si at alle kromosomene er parvis sammensatt, sies å være diploide (diploos = dobbel). Hos høyere organismer er det bare kjønnscellene, det vil si egg og spermier, som er haploide. Om kjønnscellene ikke var haploide ville kromosomene ved befruktning fordobles for hver generasjon.


Meiose:

Meiosis

Hos mange organismer, inklusive pattedyr, er det to av hannens kromosomer som ikke danner et homologt par. De kalles x- og y-kromosomene. Ved meiosen dannes derfor to slag sædceller, det ene med x-kromosom og det andre med y-kromosom. Hunnens celler derimot, har to x-kromosomer, og hvert egg inneholder en slik. Når egg og sædcelle smelter sammen ved befruktningen blandes kromosomene deres, og den diploide ordningen gjenoppstår. Den ene halvparten av hvert kromosompar kommer altså fra moren gjennom egget og den andre fra faren gjennom sædcellen. Videre deler det befruktede egget seg gjennom mitose. Kjønnet på den nye organismen avhenger av om egget ble befruktet av en sædcelle med et x-kromosom, hvilket gir en hunn, eller et y-kromosom, som gir en hann. Hos endel organismer, for eksempel fugler, er det motsatt slik at det er eggcellene som har to ulike kjønnsbestemmende kromosomer.

Neste...