Genetikk Picture

English Chinese Spain French Italian Dutch Norwegian Swedish Portuguese Taiwanese

Problemer hos rasen

  • Samle informasjon om sykdommen! I hvilken alder kan man se de første sykdomstegnene hos en rammet katt? Hvordan påvirker den katten? Er den alvorlig? Finnes det en kur?
  • Kanskje man kan se hvordan den nedarves? Er det et dominant gen, et enkelt resessivt gen, kjønnsbestemt nedarving, polygenetisk?
  • Finnes det måter å teste kattene for denne sykdommen, for å få et raskt svar på hvem som bærer genet/genene?
  • Prøv å finne ut omtrent hvor stor prosent av populasjonen som er rammet!

Hvis det er en alvorlig sykdom som vil ramme en betydelig andel av kattene i rasen, kan det være fornuftlig å lage et spesielt helseprogram for å takle problemet. Hvordan man organiserer helseprogrammet avhenger av svarene på spørsmålene som ble stilt ovenfor. Det viktigste i alle helseprogrammer er å spre informasjon. Man må spre informasjon om symptomer, utvikling, arvelighet, og mulige tilgjengelige tester. Dette kan gjøres gjennom klubb-blader, brosjyrer, internettsider, møter i avlsorganisasjoner og seminarer. Ganske ofte er det motvilje blant oppdrettere å gjøre noe med, eller i det hele tatt innrømme at det finnes, helseproblemer i rasen. Dette er ofte ikke fordi de ikke bryr seg om kattene blir syke eller ikke, men ofte grunnet frykt for det ukjente og mangel på kunnskaper. Hvis man ikke vet hvordan man skal takle problemene føles det ubekvemt å snakke om dem. Mange er redde for andre oppdretteres panikkhandlinger, at andre oppdrettere vil kreve at hele avlslinjer blir steriliserte/kastrerte hvis et kasus av sykdommen er kjent. Uheldigvis er slik frykt ikke alltid irrelevant. Grunnet mangel på kunnskap finnes det tilfeller hvor oppdrettere har villet foreta drastiske handlinger for å raskt løse problemene hos rasen. Det er like mye galskap som å putte hodet i sanden og late som om det ikke finnes noe problem. Det er bare to typer av panikkreaksjoner. Og ingen av dem vil være til fordel for kattene selvfølgelig. Det man foretar seg må være fornuftig og i samsvar med vanskelighetsgraden til problemet. Under ingen omstendigheter bør man selektere så hardt at mer enn 1/3 av kattene i en populasjon blir tatt ut av avlen på grunn av samme helseproblem. Hvis man gjennomfører for drastiske tiltak kan hele avlspopulasjonen bli for liten, og dette kan skape problemer med FLERE genetiske sykdommer i populasjonen nettopp på grunn av den innsnevrede avlspopulasjonen. Og dette er nettopp det vi ikke vil gjøre!

Følgelig er fundamentet til et helseprogram informasjon, informasjon og mer informasjon!

Videre er det kanskje grunnlag for å registrere tilfeller av sykdommen og mulige testresultater. Hvis man bestemmer seg for dette, bør man også vurdere at registeret vil være åpent for at alle kan ta del i resultatet. Dette har vært en avgjørende faktor for at et helseprogram skal gi gode resultater. Mangel på åpenhet vil bare føre til sladder og spekulasjoner, mens fakta vil effektivt stoppe alt snakk av det slaget. Og dermed kan all energi brukes på å gjøre noe nyttig med problemet istedet.

Neste...