|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enkel beregning av innavlsgradenSelv om det finnes dataprogram som kan beregne innavlsgraden automatisk ut ifra stamtavler som er lagret i en database, er det praktisk å kunne beregne en enklere innavlsgrad for hånd. Her gis en kort beskrivelse på hvordan man beregner innavlsgraden i en stamtavle med den såkalte veimetoden. VeimetodenStart med å tegne opp en såkalt pilstamtavle der hvert individ bare finnes en gang. Pilene skal gå fra foreldre til avkom og skal alltid peke nedover eller skrått nedover. Eksempel 1 ![]() Eksempel 1: Vanlig stamtavle og pilstamtavle. Ut ifra pilstamtavlen søker man alle mulige veier som finnes fra den ene til den andre forelderen uten å passere noe individ mer enn en gang. Regne for hver vei det antall individer som inngår. Bidraget til innavlsgraden for hver vei blir 1/2 opphøyd for antallet individer. Ut ifra pilstamtavlen i eksempel 1 får man da to veier fra den ene forelderen til den andre:
CAD -> (1/2)³ = 1 / (2 x 2 x 2) = 1/8 Innavlsgraden = 1/8 + 1/8 = 1/4 = 0.25 = 25% Om den felles forfaderen, det vil si der man snur og går ned igjen, er innavlet må man ta hensyn til dette. (I de to veiene i eksempelet over er den felles forfaderen, A respektive B, understreket.) Regn ut innavlsgraden for den innavlede felles forfaderen med veimetoden. Pluss på 1 til denne innavlsgraden og multiplisere med bidraget som gis av den aktuelle veien. Om antallet individer langs en vei er n og innavlsgraden for den felles forfaderen er F blir altså bidraget til innavlsgraden (1/2)^n x (1+F). Summen av alle veiers bidrag er innavlsgraden. Eksempel 2 ![]() Eksempel 2: Vanlig stamtavle og pilstamtavle. De veier som finnes er BDC, BDFEC, BEFDC, BDEC, BEDC, BEC. Den felles forfaderen D er innavlet og pilstamtavlen for ham ser slik ut: ![]() Pilstamtavle for D Innavlsgraden for D blir da (1/2)² = 1/4. Bidraget til innavlsgraden for respektive vei blir da:
Innavlsgraden = Summen av alle bidrag = 0.46875 = 46.875% |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||